Tsjekkias industri- og handelsdepartement gir veiledning om

Tsjekkias industri- og handelsdepartement gir veiledning om

I september 2025 sendte GetTransfer.coms juridiske team inn en rekke spørsmål angående regulering til det tsjekkiske departementet for industri og handel (MPO). Selskapet ønsket en avklaring om hvordan tsjekkisk lovgivning gjelder for digitale plattformer for bestilling av skyss som tilbyr forhåndsbestilte transporttjenester.

«Tjenesten er et selskap registrert på Kypros, som for tiden vurderer gjennomførbarheten av å lansere en ny nettbasert plattformmodell under arbeidsnavnet «WelcomeRides», som tilbyr forhåndsbestilte passasjertransporttjenester i Tsjekkia og andre EU-land. 

Selskapet vårt er forpliktet til full overholdelse av alle gjeldende nasjonale og europeiske forskrifter, og ønsker å sikre at forretningsmodellen vår er i tråd med både tsjekkisk lovgivning om passasjertransport og EU-rett. Plattformen vi har til hensikt å lansere, vil fungere som et mellomledd mellom kunder og lisensierte lokale sjåfører, slik at passasjerer kan forhåndsbestille transport til faste priser. 

Vi er kjent med følgende:

  1. I henhold til rettspraksis fra EU-domstolen, særlig sak C-434/15 (Asociación Profesional Élite Taxi mot Uber Systems Spain SL), må digitale plattformer som utøver avgjørende innflytelse over de vesentlige elementene i en transporttjeneste – som å fastsette priser, bestemme kontraktsvilkår og tildele sjåfører – betraktes som leverandører av transporttjenester. Som sådan er disse plattformene underlagt nasjonale lisens- og forskriftsmessige krav som regulerer passasjertransport.
  2. I sak C-320/16 (Uber France SAS mot Nabil Bensalem) bekreftet domstolen videre at hvis den digitale plattformen kontrollerer driftsforhold og tjenestelevering, kan den ikke klassifiseres som et nøytralt mellomledd i henhold til EU-rett, men må overholde medlemsstatenes forskrifter som gjelder for leverandører av transporttjenester.
  3. Videre er passasjertransporttjenester uttrykkelig unntatt fra virkeområdet til direktiv 2000/31/EF om elektronisk handel, noe som betyr at digitale plattformer som tilbyr slike tjenester ikke har rett til å dra nytte av den begrensede erstatningsansvaret og forskriftsmessige unntakene som gis til «informasjonssamfunnstjenester». I stedet faller reguleringen av disse tjenestene inn under hver medlemsstats kompetanse, i samsvar med direktiv 2006/123/EF om tjenester i det indre marked, som tillater nasjonale myndigheter å pålegge lisensiering, sikkerhet og driftsmessige standarder for enheter som tilbyr transporttjenester innenfor sitt territorium.

For ytterligere å illustrere vår forespørsel og sikre full klarhet, har vi utarbeidet to diagrammer som sammenligner to distinkte forretningsmodeller som er relevante for den digitale transportsektoren. Disse modellene er mye brukt i Europa og er fundamentalt forskjellige når det gjelder juridiske og skattemessige forpliktelser:

Skjema 1. Plattformbasert modell (ligner på Uber)

(Passasjeren ser ikke leverandørens identitet før bestilling)

I denne modellen:

  1. Plattformen fastsetter prisen etter eget skjønn.
  2. Passasjeren mottar kun ett tilbud, direkte fra plattformen.
  3. Plattformen inngår transportkontrakten med passasjeren.
  4. Etter betaling tildeler plattformen en sjåfør eller leverandør.

Denne strukturen antyder at plattformen ikke opptrer som et nøytralt mellomledd, men snarere som en tilbyder av transporttjenester, basert på kriterier fastsatt av EU-domstolen (f.eks. sak C-434/15 Uber Spain og sak C-695/20 Fenix International). Følgelig kan en slik plattform være ansvarlig for moms på hele prisen og lisensierings-/sosialsikkerhetsforpliktelser i henhold til nasjonal lovgivning.

Read Also

Comments

Loading comments...

Leave a comment

All comments are moderated before appearing on the site.