Det kroatiske departementet for hav, transport og infrastruktur

In August 2025 iverksatte det juridiske teamet i GetTransfer.com en formell forespørsel om regulatorisk avklaring fra Ministry of Sea, Transport and Infrastructure of the Republic of Croatia (MMPI) angående lisensforpliktelser for digitale plattformer som muliggjør forhåndsbestilte passasjertransporttjenester. Forespørselen var en del av selskapets pågående vurdering av gjennomførbarheten av å lansere en ny mellommannsplattformmodell, «WelcomeRides», i Kroatia og i andre EU-jurisdiksjoner. Fordi EU-rettspraksis gjør et skarpt skille mellom aktive plattformbaserte modeller og nøytrale markedsplassmodeller, gjaldt det sentrale spørsmålet om plattformer som tilrettelegger for forhåndsbestilte transporter må innhente en kroatisk drosjeløyve, selv når all transport utføres av lokalt lisensierte sjåfører. ## En forespørsel fra det juridiske teamet angående en transporttjeneste: «Tjenesten er et selskap registrert på Kypros, som for tiden vurderer muligheten for å lansere en ny nettbasert plattformmodell under arbeidsnavnet «WelcomeRides», som tilbyr forhåndsbestilte passasjertransporttjenester i Kroatia og andre EU-land. Vårt selskap er forpliktet til å overholde alle gjeldende nasjonale og europeiske forskrifter fullt ut, og ønsker å sikre at vår forretningsmodell er i samsvar med både kroatisk lovgivning om passasjertransport og EU-lovgivning. Plattformen vi har til hensikt å lansere vil fungere som et mellomledd mellom kunder og lisensierte lokale sjåfører, slik at passasjerer kan forhåndsbestille transport til faste priser. **Vi forstår at:** 1.      I henhold til rettspraksis fra EU-domstolen, særlig sak C-434/15 (Asociación Profesional Élite Taxi v. Uber Systems Spain SL), må digitale plattformer som utøver avgjørende innflytelse over de grunnleggende elementene i en transporttjeneste – som å fastsette priser, bestemme kontraktsvilkår og tildele sjåfører – betraktes som leverandører av transporttjenester. Som sådan er disse plattformene underlagt nasjonale krav til lisensiering og regulering av passasjertransport. 2.      I sak C-320/16 (Uber France SAS v. Nabil Bensalem) bekreftet domstolen videre at dersom den digitale plattformen kontrollerer driftsforholdene og tjenesteleveringen, kan den ikke klassifiseres som et nøytralt mellomledd i henhold til EU-lovgivningen, men må overholde medlemsstatenes forskrifter som gjelder for transporttjenesteleverandører. 3.      Passasjertransporttjenester er også uttrykkelig unntatt fra virkeområdet til direktiv 2000/31/EF om elektronisk handel, noe som betyr at digitale plattformer som tilbyr slike tjenester ikke har rett til å dra nytte av den begrensede ansvarsfraskrivelsen og de regulatoriske unntakene som gis til «informasjonssamfunnstjenester». I stedet faller reguleringen av disse tjenestene inn under hver enkelt medlemsstats kompetanse, i samsvar med direktiv 2006/123/EF om tjenester i det indre marked, som tillater nasjonale myndigheter å pålegge lisens-, sikkerhets- og driftsstandarder på enheter som tilbyr transporttjenester innenfor sitt territorium. For å illustrere vår forespørsel ytterligere og sikre full klarhet, har vi utarbeidet to diagrammer som sammenligner to forskjellige forretningsmodeller som er relevante for den digitale transportsektoren. Disse modellene er mye brukt i Europa og skiller seg fundamentalt fra hverandre når det gjelder juridiske og skattemessige forpliktelser: ### Skjema 1. Plattformbasert modell (ligner på Uber) (Passasjeren ser ikke leverandørens identitet før bestilling) **I denne modellen:** 1. Plattformen fastsetter prisen etter eget skjønn. 2. Passasjeren mottar kun ett tilbud, direkte fra plattformen. 3. Plattformen inngår transportavtalen med passasjeren. 4. Etter betaling